Man kunne gjort det enkelt. Vi kunne sittet på gulvet alle mann, slik som en del kulturer fortsatt gjør-og som er naturlig for dem. Å sitte på madrasser, puter og pledd. Maten serveres på et laken/håndkle og folk sitter rundt i en sirkel og spiser.
En stol = fire ben, et brett til å sitte på og en rygg? Det kan se ut som om stoler er enkle produkter.
Men designere må ha kjennskap til riktige vinkler for en stolrygg, riktig sittehøyde. Hvis man tenker på menneskeryggen og den søylen den representerer med alle sammenføyde virvler, så vil altfor framoverlente vinkler bli unaturlig og kanskje gjøre v
ondt. Så overkroppens posisjon kan heller ikke være for fremoverbøyd-tenk hvis man presses framover og må kjempe mot stolen for at det skal føles naturlig. Da har vi brått et treningsapparat snarere enn en stol.
Hvis man sitter for lavt, vil man sitte anstrengt og man kan ikke hvile på stolen fordi man konsentrerer seg mest av alt om å finne plass til beina og å holde setet på plass.
Det er mange ting må stoldesignerne tenke på. Hvordan kan stolene være behagelige for flest mulig folk?
Designerne Charles og Ray Eames er kjent for sin Eames stol. Originalen er dyr, men kopier er tillatt. Denne har blitt massekopiert i en plastikkvariant og dette var et av målene da stolen ble laget: å gi mest mulig av det beste til så mange som mulig. Eames stolen finnes i en komplisert stresslessutgave, men plastutgavene kan likevel av mange oppleves behagelig nok til å bli sittende i mange timer.
Hans Wegner med «verdens vakreste stol». Verner Pantons Mikke Mus sin stol. Arne Jakobsens oxfordstol.
Bransjen er stor og det er mange navn som har kjempet og aktivt kjemper om å få en plass blant stjernene.
